| |
Trykk på overskriften for å komme til faktaarket! |
FAGUS Fakta 10 / 2011
|
|
 |
Eirik Stople:
Erfaringer fra Hundvåg gravlund i Stavanger
|
| Hundvåg ble utvidet med 10 dekar gravlundsareal i 2006. Eksisterende masser i gravsjiktet ble sjaktet ut, og det ble tilført nye masser. Hvorfor det ble gjort, hvordan det ble gjort, brukererfaringer kostnadsvurdering og spørsmål om nedbrytningsforholdene. |
| |
| FAGUS Fakta 7 / 2011 |
|
 |
Sturla Moe:
|
| Oslo kommune, Gravferdsetaten, har siden 1999 byttet ut all masse i forbindelse med kistebegravelser på Oslos gravlunder/kirkegårder |
| |
|
FAGUS Fakta 5 / 2011
|
|
 |
Palle Kristoffersen og Tilde Tvedt:
|
| Den største trussel mod kirkegårdens træer er hverken skadedyr eller svampe, men forkert pleje og uopmærksomhed. Overblik og respekt for de store træers kvaliteter er vejen frem. |
| |
| FAGUS Fakta 7 / 2007 |
 |
Eva Vike:
|
|
Med storstauder mener vi høye, kraftige stauder. De med store, grunnstilte blad er mest aktuelle fordi de konkurrer best med ugras. Andre kan ha så tett og kraftig vekst at de med hell kan brukes. Aktuelle bruksområder kan være som solitærplanter, i grupper som alternativ til busker, eller i rabatter, og da gjerne i kombinasjon med lavere markdekkende vekster. Her er noen eksempler på storstauder vi med fordel kan bruke mer i bruk i anlegg.
|
| |
|
FAGUS Fakta 5 / 2007
|
 |
Odd Andersen:
|
|
Naturen leger alle sår. Når vi mennesker eller naturkreftene lager åpninger i overflaten, setter naturen straks inn tiltak for å dekke disse sårene med vegetasjon. Når det er gode vekstforhold, der alle vekstfaktorene er ideelle og det finnes en rik frøbank i jorden, vil det gå rimelig kjapt å dekke overflaten igjen. Med vanskeligere vekstforhold tar det lengre tid og vegetasjonen må da ha en annen arts- sammensetning. Gras er som oftest den viktigste plantegruppen i slike situasjoner.
|
| |
|
| FAGUS Fakta 6 / 2008 |
 |
Helge Klingberg:
|
Det plantes en del trær på kirkegårdene våre og vi ønsker dem velkommen. Trærne er viktige miljøfaktorer, ikke minst knyttet til kirkegårdens arkitektoniske uttrykk og besøkernes velvære.
Men det tas ikke alltid hensyn til de krav som trær stiller. Mange lider av plassmangel. Trær plantes ofte på smale striper mellom gjerde og nærmeste grav, mellom veg og nærmeste grav eller mellom gravfelt. |
| |
|
| FAGUS Fakta 3 / 2006 |
 |
Ingjerd Solfjeld:
|
| En abonnent stilte følgende spørsmål: ”Vi skal plante 10 lindetrær med stammeomkrets 12-14. Hvilken type oppstøtting bør brukes og når kan oppbindingen fjernes? Trærne vil stå forholdsvis vindutsatt til.” |
| |
|
| FAGUS Fakta 1 / 2010 |
 |
Marina Bergen Jensen et al.:
|
| I mange byer har kloaksystemerne for lille kapacitet til at klare de store regnskyl. Det fører til kloakoverløb med oversvømmelser til følge. Problemerne forventes at forværres i takt med at klimaændringerne slår igennem. Ved at tilbageholde regn fra tage og belægninger på egen grund, i stedet for at sende det i kloakken, kan problemet afhjælpes. Med et ”regnbed” kan en sådan indsats oven i købet give en ekstra gevinst i form af et anderledes grønt element. |
| |
|
| FAGUS Fakta 2004 7 / 2004 |
 |
Inger Sundheim Fløistad:
|
| Ved etablering av nye beplantninger er det avgjørende for et godt resultat at en har fokus på tiltak for å begrense ugras allerede i planleggingsfasen. Vekstmediet må være fritt for flerårige ugras og inneholde minst mulig ugrasfrø. Like viktig er det å ikke kjøpe problemer sammen med plantene. |
| |
|
| FAGUS Fakta 2 / 2005 |
 |
Knut A. Thorvaldsen:
|
| Vi begynner å få mange års erfaring, også i Norge, ved benyttelse av dynamisk montering av natursteinbelegg hvor finsingel i fraksjoner 2-8 mm har blitt benyttet som settelag. |
| |
|
| |
|
